|
|
|
Sellafield sett fra sjøsiden
Ligger i Nordvest-England
13.000 ansatte
Etablert i 1950 med navnet Windscale
Skiftet navn til Sellafield i 1988, da Windscale hadde blitt et særdeles
belastende navn etter mange og store ulykker.
Eies av den britiske stat gjennom selskapet BNFL, British Nuclear Fuels Limited.
Et av tre kjernekraftanlegg i Europa som GJENVINNER Uran og Plutoniumfra brukt atombrensel.
Skal ta seg av flere tusen tonn lagret radioaktivt avfall.
Slipper ut 8 millioner liter flytende atomavfall - hver dag
I et høringsutkast for et par måneder siden åpnet Environment Agency
(britenes svar på Statens Forurensningstilsyn) for at Sellafield skal få
forlenget sin utslippstillatelse på dagens høye nivå frem til år 2006.
Radioaktivt avfall fra SELLAFIELD er årevis dumpet i Irskesjøen. Irskesjøen er nå bortimot kjemisk fri for fisk.
Utslippene følger havstrømmene nord forbi Skottland og inn i Norskehavet og Oslo-fjorden
|
| |
|
Utslippet av technetium-99 fra Sellafield økte markert i 1994-95. Disse utslippene følger havstrømmene nordover, og vi kan studere hvor raskt det går, ved å måle konsentrasjonene i vann og organismer. Mens konsentrasjonen av technetium-99 i Nordsjøen i 1992 var under 1Bq/m3, var den økt til 6,5 Bq/m3 i 1996, I Ytre Oslofjord ble konsentrasjonen i tang nesten femdoblet fra 1996 til 1997 (fra 35 til 170 Bq/kg). En tilsvarende økning er sett utenfor Vestlandet, hvor aktivitetskonsentrasjonen har økt fra ca. 100 til 600 Bq/kg (tørrstoff) fra desember 1996 til juni 1998 (figur 7.8)
En ytterligere økning kan ventes inntil utslippene blir redusert.
Radioaktivitet i fisk
Siden 1994 er det blitt foretatt regelmessig prøvetakning av fisk i norsk territorialfarvann. I løpet av denne perioden er det ikke blitt funnet noen markert utvikling i konsentrasjonen av cesium-137 i fisken. Derimot er det funnet en svak geografisk endring: lavere konsentrasjon i fisk tatt i Barentshavet (i underkant av 1 Bq/kg) og høyere konsentrasjon i fisk tatt i Nordsjøen (opptil ca. 5 Bq/kq), (figur 7.9). Dette skyldes spesielt at det er høyere konsentrasjon av cesium-137 i vannet i Nordsjøen.
Skadelig effekter på organismer i havet
På grunn av at vannet skjermer mot stråling, vil stråledosen fra radioaktive stoffer i vann og sedimenter bli ubetydelig for vannlevende organismer. I enkelte områder hvor det er foretatt prøvesprenginger av kjernevåpen under vann, er det påvist svært høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer. Tsjernaja-bukta sør på Novaja Semlja er et slikt område, hvor spesielt cesium-137 og plutoniumisotoper i sedimentene gir et høyt eksponeringspotensial for bunnlevende organismer. Eventuelle effekter av dette er imidlertid ikke studert. Det er ellers de organismene som oppkonsentrerer radioaktive stoffer, som vil kunne bli utsatt for høyest stråledoser. Spesielt gjelder dette opptak av stoffer som sender ut a-stråling.
Konsekvensvurderinger
Overvåkningsdata kan fortelle om den aktuelle tilstanden for et område. For å kunne avgjøre om dette er, eller over tid kan bli, et problem for befolkning eller miljø, er det nødvendig å beregne konsekvensene av denne situasjonen ved hjelp av matematiske modeller. Disse modellene kan også brukes til å beregne konsekvenser av hypotetiske utslipp og kan dermed brukes som et hjelpemiddel for å avgjøre hvilke tiltak som kan være nødvendig for å forhindre et mulig utslipp fra en gitt kilde. Som utgangspunkt for å vurdere konsekvensene av radioaktiv forurensning brukes som regel stråledoser som mennesker kan bli utsatt for. Stråledosen kan skyldes intern bestråling fra radioaktivt forurenset mat, drikke eller luft eller ekstern bestråling fra radioaktivitet utenfor kroppen. For å beregne dette må de radioaktive stoffene kunne følges; det må beregnes om de blir sedimentert, eller hvor de blir transportert. For beregninger av intern bestråling må det også vurderes om stoffene blir tatt opp av fisk eller andre organismer, og til slutt i hvilken grad disse organismene blir fanget og spist.
Høye saltkonsentrasjoner og generelt lavt opptak av radioaktive stoffer i organismer i havvann gjør at det skal mye forurensning til for at konsentrasjonene i for eksempel fisk og skalldyr blir høye. Dette forsvarer likevel ikke at havet brukes som dumpeplass for radioaktivt avtall, i og med at havet er og alltid vil være et viktig spiskammer for jordas befolkning. Internasjonale konvensjoner er derfor opprettet for å overvåke, kontrollere og hindre dumping av avfall og utslipp til havet.
Utdrag fra boken Radioaktiv forurensning
- betydning for landbruk, miljø og befolkning.
© Landbruksforlaget AS 1999.
|