Radioaktivitet;
Ustabile kjerner som spontant omdannes til nye kjerner og sender ut stråling.
1 Becquerel;
En kjerneomdanning pr. sekund. Jo flere kjerneomdanninger pr. sekund (jo høyere becquerel) - jo høyere stråling.
Halveringstid
Den tid det tar før et stoff sender ut halvparten så mye som opprinnelig stråling.
For Technetium 99 er halveringstiden 213 tusen år
Virkning på levende organismer;
Når våre celler utsettes for tilstrekkelige mengder radioaktiv stråling, kan cellene bli omdannet eller ødelagt. Skader på DNA-molekylet er det som kan ha størst konsekvenser.
En slik stråling kan føre til at cellen dør ved celledeling, eller at den blir varig forandret. Dette gjør igjen at viktige organer får redusert funksjonalitet, eller at de slutter å fungere. Sterk stråling vil således kunne føre til endringer i arvestoff, nedsatt eller eliminert reproduksjonsevne osv. Er strålingen sterk nok vil det medføre døden.
Akutte virkninger Celler dør, og det fører til umiddelbare virkninger fra intens stråling
Tilfeldige virkninger;
Stråling som medfører celle-endringer. Vil ikke opptre så hurtig som akutte stråleskader. Det kan gå flere år før virkningen viser seg. Etter at mange nok celler har vært utsatt for stråling, og dermed har endret seg, kan vi se effektene. Eks. KREFT. En endret kjønnscelle kan kan overføre endret genetisk informasjon til neste generasjon.
Bakgrunns-stråling;
Den naturlige radioaktive strålingen vi finner i et hvert samfunn. Eks. Radon i hus.
Kilder til radioaktiv stråling:
Prøvesprengninger av kjernevåpen
Ulykker i kjernekraftverk
Atombomber
Gjenvinningsanlegg
OSPAR;
Oslo-Paris-konvensjonen er en kommisjon bestående av 12 medlemsland. OSPAR overvåker utslipp til det marine miljø i Nordøst-Atlanteren.
Reprosseseringv
Atomindustriens største problem er hva man skal gjøre med det høyaktive radioaktive avfallet som dannes i atomkraftverkene. Dette er i all hovedsak brukt atombrensel. Det brukte atombrenselet tas ut av reaktoren etter at det har vært i bruk i ca. 3 - 4 år. Når brenselet hentes ut av reaktoren er det livsfarlig høyaktivt avfall som må isoleres fra mennesker og miljø i ½ million år. Ingen har noen endelig løsning for hva man skal gjøre med dette avfallet. De fleste land lagrer det derfor i spesielle anlegg.
England som er en stor atomnasjon har imidlertid bygdreprosesserings-anlegget SELLAFIELD til å ta seg av dette brenselet. I SELLAFIELD-anlegget knuses brenselet, slik at man gjennom en kjemisk prosess kan hente ut uran og plutonium fra avfallet. Dette kan brukes som nytt brensel. Dette er vel og bra - problemet er imidlertid at denne knuseprosessen danner andre høyaktive stoffer som man ikke har bruk for. Technetium 99 er et slikt stoff. Stoffet er meget radioaktivt, og det
|